FOR en bursdag!
Dagen begynte med at 3 herlige jenter kommer syngende inn på rommet mitt!
Jeg fikk nasjonalkjole og et utrolig koselig brev av Naomi! For ei herlig jente, og det var bare gode, fine og nyttefulle ord i kortet :)
Også hadde jo mamma ordnet en skikkelig bursdagsfest for meg før jeg dro, med nesten hele familien tilstede! Mamma, tusen hjertelig takk! :)
Så åpnet jeg gaven jeg fikk av Turid, Geir + gutta – tusen takk skal dere ha!
Bursdagen var helt fantastisk! Og inneholdt bursdagssanger, manikyr!, høye hæler, gospelkor øvelse, asiatisk mat, Melkesjokolade og nye venner. Helt herlig! Takk for alle gratulasjoner på etterskudd! :)
Vil dele et lite vers som traff meg skikkelig og som stod i boka jeg fikk av fam Skjævestad:
Hendene våre
Hender kan
klore, klype,
slå, skyve bort.
Hender kan
bære, berøre,
trøste, ta i mot.
Gi oss åpne hender
Gi oss varme hender.
Lær oss å holde hender.
Lær oss å folde hender.
Ragnhild Bakke Waale, "Tanker i tide og utide".
Dette verset handler mye om hverdagen i Afrika, og alt det hender kan forårsake av vondt. Lærere som slår elever, de går rundt med en pinne for å virke skumle, ungene slår lagkameratene sine fordi de gjør feil. Men allikevel er det så mange hender her som bare tenker godhet og omtanke.
For eksempel alle som hilser, og vinker til oss for å være hyggelige, eller skal gi high five, eller handshake, håndhilse, klapp på skuldra, klem, klappe, knipse, holde hånda.
Godhet er så mye sterkere, og gir så mye mer! Afrika er så mye mer enn det du først legger merke til, godhet er så mye større!
Lær oss å holde hender, lær oss å folde hender. Gud vil at alle skal være gode mot hverandre, og han vil at vi skal takke han i alle situasjoner. Og det lærer jeg virkelig her, å holde hender å folde hender!
Godhet = glede!
Dagens refleksjon:
Det begynte å regne midt på dagen, så på skolen St.Martin, der jeg jobber ble alle gymklasser avlyst. Dette er veldig vanlig i Uganda, sånn som jeg har forstått det til nå værtfall. Når det regner stopper alt!
Vi satt faktisk inne på lærerværelse i 2 timer for å vente på at regnet skulle stoppe på mandag. Og det lakk gjennom taket + at vi sovna begge to. Tilslutt bestemte vi oss for å gå hjem i regnet, fordi tålmodigheten min var ferdig - da fikk vi mange rare blikk og folk spurte: Skal dere gå nå?! Det regner jo!
Når det regner slutter de å lage chapati og samosa, ingen går ut, gatene blir tomme, de samler seg under presseninger eller holder seg inne i klasserom, bodaboda sjåførene som ellers er veldig gira på å kjøre deg blir plutselig veldig stille og det samler seg store innsjøer på veiene.
Men vi har fundert litt over det, og vi skjønner det veldig godt. Spesielt på skolen, vi har jo bare gym ute, de har ingen gymsal sånn som norske skoler. Vi har jo heller ikke mange gymtimer ute når det regner i Norge. Dette er noe å tenke på, vi er heldige i Norge!
I tillegg så samler de inn regnvannet i bøtter og kar her, så koker de det opp og kan bruke det til matlaging, drikke, vasking osv. Det er helt utrolig at vi bare kan slå på springen i Norge, og drikke helt rent vann!!
Naomi og jeg er kjempe heldige som har vann i springen i leiligheten, selvom det ikke er rent bor vi i et område der de fleste lever av regnvannet.
Gud er virkelig med oss, takk for alle dere som ber for oss – bønnene kommer som en sky og regner over oss! Vi er velsignet, takk Pappa!
